Å leva slik jeg gjør er ikke enkelt og med utsikter som kun går en vei om jeg ikke får hjelp.
Før de oppdaget at jeg hadde kreft veide jeg 115 kg i dag 67 kg.
Var kanskje vel tung tidligere, men tenk hvis jeg ikke hadde hatt de kiloene for mye - da hadde jeg med all sannsynlighet ikke levd i dag.
Kreften ble oppdaget ved at jeg laget masse lyder i form av snorking og pustestopp om natten når jeg sov.
Jeg kom derfor inn på sykehuset i Haugesund i 8. mai 2008 hvor jeg ble sovetest. Den 20. mai reiste jeg til Haugesund igjen for å få greie på resultatet av testen. Legen oppdaget da en klump på halsen som det ble tatt prøver av. Prøvene ble tatt med en sprøyte som ble stukket inn og materie med den trukket ut.
Jeg regner med at legen allerede den gang hadde mistanke om at dette var kreft. Prøven ble sendt til patalogisk labratorium i Stavanger for analyse.
6. juni var jeg på SUS (Stavanger Universitets Sykehus). Det ble der tatt ny prøve av klumpen på samme måte som i Haugesund (Bioppsidprøve) og sendt inn igjen.
Prøven som ble tatt viste ikke det resultatet som var forventet. Nemlig Kreft.
Slik forsatte det hele sommeren og høsten til de tok røntgen i begynnelsen av oktober.
15. oktober fikk jeg telefon fra SUS om at de ville operere meg den 17. oktober. De syntes at bildene viste at kulen sansynligvis var kreft.
Etter operasjonen som ble utført av overlege Lynn Biserud ventet vi nesten måned på resultatet. Den 13. november kom resultatet. Prøvene av kulen viste kreft.
Hvorfor skulle dette ramme meg - jeg som hadde et slikt godt liv???
Jeg har tross alt 3 sønner fra et tidligere ekteskap og en datter som jeg fikk på kjøpet da jeg traff min nye kone for 6 år siden, og som jeg har blitt så glad i.
Jeg har i mange år vært ansatt i en sikker og god jobb, og vi har en ordnet økonomi. Etter ett år med sykemelding blir sykelønnlønna/arbeidsavklaringspengene redusert til 66 % av det den var, og jeg må nå levere meldekort til NAV hver 14. dag på samme måte som arbeidsledige må gjøre. Reduksjonen merkes godt i økonomien vår. Selv om medisinene er gratis, så løper de faste utgiftene som vanlig. Hvis det finnes hjelp å få andre steder i verden, så vil dette koste masse penger - i en størrelsesorden som ikke er forenlig med privatøkonomien til "vanlige" mennesker.
Hvorfor meg? Hvorfor må noen i det hele tatt gjennomgå noe slikt? En så ubarmhjertelig og smertefull sykdom som bare spiser meg opp, sakte men sikkert...
Det Norske helsevesen har gitt meg opp. Jeg prøver derfor nå i kjærlighet til livet og menneskene rundt meg å finne alternative behandlingsmetoder, bl.a. i utlandet. Jeg er alt for ung til å dø nå og har alt for mye ugjort i livet.
på konto 3030.33.42253
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar